“villt Levende Hval” (40×40) kom frem som følge av lek med farger og ulike medier som papir, universalmedium og 3Dsand. Jeg har brukt akrylmaling, pensel, palett kniv og gummisparkel for å få frem et uttrykk. Lerretet ble først grunnet med litt svart, blått og gult, og deretter brukte jeg silkepapir og Khadi papir for å lage litt spill og liv i fargene. Bildet var da veldig kjedelig og lite spennende.
Det var nødvendig med litt mer liv, former og farge, men det var noen områder på lerretet som likevel var litt spennende og som jeg ønsket å ta vare på, f.eks. deler av det gule partiet. For å få litt mer liv og struktur, bruket jeg gul juniversalmedium blandet med 3DSand, som jeg blandet sammen og smurte over deler av midten på lerretet. Deretter sparyet jeg over dette med svart Bister og Liquidpower.
Det ble litt vel mye gris og rot med Bister og Liquidpower, så jeg måtte tørke port en del av fargen med tørkepapir. Så la jeg lerretet til tørk for å se hvordan den ville bli når det hadde tørket. Etter tørk var det ennå ikke noe spennende og fint spill i bildet, så det var nødvendig med noe mer for å skape dybde og harmoni i bildet. Jeg brukte noe av Khadi papiret som jeg hadde laget trykk av helt i starten, rev opp noen biter og la det et et par steder på lerretet. Så var det bare å begynne å male igjen over det meste. Når man står slik å leker litt med farger i ulike blåtoner, gult, litt rødt, svart, mye hvitt og litt gull, så dukker det plutselig opp noe mer du vil ta vare på og bildet tar form. Bildet var først tenkt mlotsatt vei enn slik sluttresultat ble. Jeg snudde maleriet i ulike retninger mens jeg holdt på å male og når jeg tenkte jeg var ferdig med det. Det fikk ulike og spennende motiv alt etter hvilken vei jeg valgte å ha maleriet.
Alle retninger på maleriet hadde et spennende uttrykk, og jeg måtte studere det en del i alle de ulike retningene, før jeg tok et endelig valg. Først datt tittelen “Whale Without Plastic” ned i hodet, og bildet hadde denne tittelen noen dager, før tittelen “Villt Levende Hval” dukket opp og ble, for meg, en mer tiltalende tittel.
